Nr. 3 - September 2003 - Årgang 53
En tanke på skrå:
Fra kirkegård til kontorpult

Mange kirkegjengere i Gjerpen har i den senere tiden spurt:
Hvor er det blitt av Synnøve kirketjener? Er hun fortsatt sykemeldt, kommer hun ikke snart tilbake?

For å få svar på disse spørsmålene leter vi opp Synnøve, og finner henne på Solum menighetskontor.
Synnøve kan fortelle at hun i første omgang har fått et års vikariat der, men at hun håper det vil kunne bli muligheter for en tilsvarende jobb også utover den tiden.
Foreløpig har hun permisjon fra stillingen i Gjerpen, men regner ikke med å komme tilbake som kirketjener.

Det er viktig for henne å få sagt at dette ikke skyldes at hun ikke trivdes som kirketjener eller ikke trivdes i Gjerpen.
Men det kommer tider da forandring er det riktige, Synnøve forteller at hun hadde ønsket ”flere ben å stå på”.
Hun har tatt sekretærkurs på kveldstid, og etter at hun hadde fått en arbeidsskade i handa, var tiden innen til å prøve seg på et annet arbeidsfelt.
At hun fortsatt kan ha kirken som arbeidsgiver, er noe hun er glad for, hun opplever det som et meningsfylt sted å være.

Synnøve kom til Gjerpen som kirketjener i august 1996.
Det var jo noe nytt med en kvinne i denne jobben, og mange lurte nok litt å hvordan dette skulle gå. Det viste seg å fungere aldeles utmerket, og Synnøve kan fortelle at hun ble veldig godt mottatt i menigheten, og aldri merket noen negative holdninger til en kvinnelig kirketjener.
Og Synnøve så på mange ting med et nytt og friskt blikk, og innførte en ny og absolutt orden i og rundt kirken.

Med utpreget estetisk sans gjennomførte hun mange små forandringer som fikk stor betydning for miljøet både ute og inne. Vi ble også bortskjemte med plakater og oppslag utført med nydelig kunstskrift. Jo, vi merker det på så mange måter at Synnøve er borte.

Synnøve må også innrømme at hun savner Gjerpen, kulturen og historien rundt den gamle kirken vår betydde mye.
Men først og fremst framhever hun møtet med menneskene i menigheten som det mest positive ved jobben, enten det var ved gudstjenester og kirkelige handlinger, eller mer tilfeldige møter på kirkegården.
Og en kirketjener møter mennesker både i noen av de beste og de vanskeligste situasjonene i livet.

Synnøve har vært et godt menneske å møte, både i sorg og glede. Hun utstråler vennlighet og trygghet, og får folk til å føle seg vel.
Vi vil savne Synnøve i Gjerpen menighet, både staben, faste kirkegjengere og mennesker som mer sporadisk er innom kirken ved spesielle anledninger. Men vi forstår at tiden var inne for forandring, og ønsker Synnøve på det varmeste lykke til med nytt arbeidssted og nye arbeidsoppgaver.

Liv


Tilbake til innholdsfortegnelsen